Dette er en samling lenker til dokumenter som beskriver nett og nettjenester fra 1985 til 1995 – dokumenter med brukerrettet informasjon for UNINETTs tjenester. Tanken er at den informasjonen som ble laget til brukerne den gang, kan brukes til å fortelle noe av historien om hva nettet og særlig dets tjenester var i denne perioden. Uansett er dette historiske kilder som det er verd å ta vare på og som kanskje noen som i framtiden vil forske på hvordan nettjenester var «den gang det startet» vil ha nytte av.
Den store historiske fortellingen om UNINETT og nettutviklingen før, under og etter denne perioden er i den omfattende og interessante boken «Tilkoplet. En fortelling om Internett og Forskningsnettet i Norge» av Bjørn Ness, som utkom høsten 2013.
Min bakgrunn for å lage dette er at jeg, da nettjenester for alvor dukket opp i 1985, var ansatt ved SINTEF-avdelingen RUNIT-Dataseksjonen (RUNIT: Regnesenteret ved Universitetet i Trondheim), i Gruppe for brukerkontakt og programvare. En viktig oppgaver var å lage informasjon til brukere. Vi utga RUN-NYTT – «Datainformasjonsorgan for UNIT og SINTEF». Dette utkom 4 ganger i året med nyheter og med informasjon om hvordan brukerne skulle bruke tjenester og programvare. Det var viktig å informere om nye tjenester som var for alle. Nett og nettjenester ble et slikt emne etter 1985, og derfor var det mye i RUN-NYTT om dette i årene til og med 1993, da RUN-NYTT ble nedlagt. Nå er disse årgangene en historisk kilde.
I 1994 ble jeg ansatt ved den nyetablerte IT-avdelingen ved UNIT med samme type oppgaver som før.
Da UNINETT ble opprettet som en prosjektorganisasjon i 1987, var en prioritert oppgave å ha en informasjonstjeneste. I 1988 ble både det kvartalsvise nyhetsbladet UNINyTT og den nettbaserte informasjonstjenesten UNINETTINFO etablert. UNINETTINFO var resultatet av prosjektet UNINETT infodatabase. Jeg var prosjektleder og utøvende medarbeider for UNINETTINFO fram til i 1995. I 1992 ble jeg deltidsansatt ved UNINETTs sekretariat for å arbeide med informasjon til og kontakt med medlemsorganisasjonene. Dette varte til i 1994.
En del av artiklene i RUN-NYTT ble gjenbrukt i UNINETTINFO.
Fra den tiden har jeg tatt vare på en rekke av de dokumentene UNINETT utga. UNINETT utga bl. a. flere tjenestehefter og generelle informasjonshefter i tillegg til UNINyTT og det en kunne hente fra UNINETTINFO.
Jeg har for noen år siden scannet mange av disse dokumentene, og også RUN-NYTT og de første UNINyTT utgavene – de UNINyTT utgavene jeg har. Jeg har i det følgende konsentrert meg om det som har vært nærmest meg – UNINETT publisert informasjon og RUN-NYTT. UNINyTT er en viktig kilde fullt og helt og som jeg derved ikke henviser til utover år for år og emne for emne. IT-avdelingen ved de andre universitetene laget også informasjon om nettjenestene, i nyhetsblader og andre publikasjoner. USIT, UiO hadde et slikt meldingsblad – se lenke bakerst i dette dokumentet.
Dokumentene er stort sett scannet med valget sort-hvitt og oppløsning 600 DPI – for å få god utskrift uten at filene er så store.
Dette er historien før web-tiden – tiden med de mange tjenestenett og med både framvekst og avvikling av ulike tjenester. Nett og nettjenester har oppstått og blitt båret fram av «vi deler med hverandre» kulturen innen den akademiske verden. Uten denne kulturen hadde vi ikke hatt den utrolige utviklingen til det nettbaserte samfunnet vi har i dag – hvor også «vi deler med hverandre» kulturen stadig er levende.
Vi vandrer år for år: Merk at når det refereres til en artikkel i et RUN-NYTT, er lenken til starten av en fil med hele bladet. Å lage lenke direkte til en gitt side i en PDF-fil fungerer visst ikke lenger i nettleserne.
Først – adresse til mine scanninger av UNINyTT:
https://uninett.datamuseum.no/uninytt/
Nettadresse til dette dokumentet:
https://uninett.datamuseum.no/kildesamling.html
E-postprogrammet EAN (X.400 standarden) ble hentet fra Vancouver av Alf Engdal, Alf Hansen og Per Arne Enstad.
IBM annonserte at firmaet ville gi en IBM 4361 maskin til de norske
universitetene for å knytte Norge til EARN nettverket. Maskinen skulle
bli plassert hos RUNIT:
Om gaven i RUN-NYTT nr. 4, 1984, s 24:
https://uninett.datamuseum.no/run-nytt/run-nytt-1984-2.pdf
En prøvetjenesten for EAN ble etablert på RUNITs VAX-maskin i starten av året.
EARN-noden NORUNIT ble installert ut over våren og forbindelsen til nabonoden i Stockholm ble opprettet 25 juni.
I RUN-NYTT nr. 1, s 20: «IBM 4361 og EARN-prosjektet»
https://uninett.datamuseum.no/run-nytt/run-nytt-1985-1.pdf
Universitetene fikk gaven fra IBM ved en høytidelighet ved NTH 26
november.
https://uninett.datamuseum.no/brosjyrer-infoark-haandboeker/EARN-gaveoverrekkelse-NTH-26nov1985.pdf
Informasjonsark om EARN:
https://uninett.datamuseum.no/brosjyrer-infoark-haandboeker/Infoark-EARN-norsk-1985.pdf
Tjenesten meldingstjeneste (e-post) ble annonsert i RUN-NYTT nr. 1, s
18 – både EAN og EARN:
https://uninett.datamuseum.no/run-nytt/run-nytt-1986-1.pdf
En artikkel i RUN-NYTT, nr. 4, s 12 om bruk av EAN:
https://uninett.datamuseum.no/run-nytt/run-nytt-1986-4.pdf
En artikkel i RUN-NYTT nr 2, s 12 om elektronisk
meldingsformidling:
https://uninett.datamuseum.no/run-nytt/run-nytt-1987-2.pdf
RUN-NYTT, nr 3, s 16: UNINETT ble opprettet som en
prosjektorganisasjon fra 1. mai med sekretariat ved RUNIT Dataseksjonen
(RUNIT-D), gruppe for kommunikasjonssystemer. Leder: Petter
Kongshaug:
https://uninett.datamuseum.no/run-nytt/run-nytt-1987-3.pdf
Pressemelding fra SINTEF om det samme:
https://uninett.datamuseum.no/brukerinformasjon-diverse/uninett-SINTEF-pressemelding-25mars1988.pdf
RUN-NYTT, nr 4, s 18: Europeisk X-400 e-post samarbeid – intervju med
Alf Hansen, forman i RARE Working Group MHS:
https://uninett.datamuseum.no/run-nytt/run-nytt-1987-4.pdf
Første utgave av «UNINETT – en nasjonal infrastruktur»:
https://uninett.datamuseum.no/brosjyrer-infoark-haandboeker/uninett-en-nasjonal-infrastruktur-1987.pdf
UNINETT-seminar, 26. oktober:
Petter Kongshaug: Hva er uninett?
https://uninett.datamuseum.no/seminar-konferanse-foredrag/uninettseminar-23okt1988-hva-er-uninett.pdf
Alf Hansen: Hva er elektronisk post?
https://uninett.datamuseum.no/seminar-konferanse-foredrag/uninettseminar-23okt1988-e-post.pdf
Einar Løvdal: Hva kan UNINETT brukes til?
https://uninett.datamuseum.no/seminar-konferanse-foredrag/uninettseminar-23okt1988-hva-kan-uninett-brukes-til.pdf
Olav Kvittem: Hvordan knytte seg til UNINETT, og hva koster det?
https://uninett.datamuseum.no/seminar-konferanse-foredrag/uninettseminar-23okt1988-knytte-seg-opp-kostnad.pdf
Oversikt over e-post brukeradresser i UNINETT pr. desember:
https://uninett.datamuseum.no/brosjyrer-infoark-haandboeker/uninett-brukerkatalog-des1987.pdf
RUN-NYTT nr. 1, s 4: Portner (samtrafikk) mellom EAN og EARN ved
RUNIT:
https://uninett.datamuseum.no/run-nytt/run-nytt-1988-1.pdf
RUN-NYTT nr. 2, s 16: UNINETT småplukk:
https://uninett.datamuseum.no/run-nytt/run-nytt-1988-2.pdf
En informasjonstjeneste var en av UNINETT s oppgaver fra starten av.
Våren 1988 kom 2. utgave av brosjyren UNINETT – en nasjonal
infrastruktur
https://uninett.datamuseum.no/brosjyrer-infoark-haandboeker/uninett-en-nasjonal-infrastruktur-1988.pdf
Første utgave av meldingsbladet UNINyTT ble utgitt:
https://uninett.datamuseum.no/uninytt/uninytt-1988-1.pdf
UNINyTT nr. 2, 1988:
https://uninett.datamuseum.no/uninytt/uninytt-1988-2.pdf
Det var også et prosjekt «UNINETT infodatabase – en
informasjonstjeneste over datanettet». Prosjektbeskrivelse og skissering
av mulige løsninger:
https://uninett.datamuseum.no/sekretariat/UNINETT-infodatabase-prosjekt-utkast-3-14april1988.pdf
Flere ideer for løsninger ble vurdert. Den enkleste og billigste løsningen ble å ta i bruk et gratisprogram for en e-post filtjeneste – hvor forespørsler ble sendt pr. e-post og resultatet kom tilbake i en e-postmelding. En tjeneste av denne type var Listserv i EARN/BITNET nettet – som også kunne benyttes fra EAN via samtrafikk med EARN.
Programmet for en matoppskrifttjener i USA (DECWRL Recipes Archive
Server) ble tilbudt gratis nå nettet. Programmet ble tilpasset til våre
adresser og installert på en UNIX-maskin hos RUNIT (En DEC maskin –
RUNIX). Tjenesten Uninettinfo ble startet i oktober 1988 og ble
bl. annet annonsert i RUN-NYTT nr 4, 1988, s 6:
https://uninett.datamuseum.no/run-nytt/run-nytt-1988-4.pdf
Adressen fra EAN var:
uninettinfo@runix.runit.unit.uninett. UNINETT brukte i
starten toppdomenet uninett for X.400 e-post.
En kunne be om en brukerveiledning pr. e-post:
https://uninett.datamuseum.no/uninettinfo/uninett-uninettinfo-help-1988.pdf
I RUN-NYTT nr. 4, 1988, s 4, er det en oversikt: «Nasjonale og
internasjonale nett – en kort oversikt».
https://uninett.datamuseum.no/run-nytt/run-nytt-1988-4.pdf
UNINETT meddelte våren 1989 om at X.400 adressestandarden for e-post skulle tas i bruk: https://uninett.datamuseum.no/brukerinformasjon-diverse/uninett-ny-adressestandard-epost-17april1989.pdf
Samme tekst sto i RUN-NYTT nr. 1, 1989. s 6.
https://uninett.datamuseum.no/run-nytt/run-nytt-1989-1.pdf
Hensikten med å gå over til å skrive adressen på SA form i EAN var å
harmonisere UNINETT-adressen med adressen brukt i andre X.400 e-post
tjenester, som Televerkets Telemax.400. Denne adressestandarden slo dog
ikke igjennom innen UNINETT. Innen Internet brukte en såkalt
domeneadresse (RFC-adresse) – lik den som brukes i dag
(personnavn@domene.toppdomene). I 1984, da X.400
e-postprogrammet EAN ble laget, eksisterte bare denne adresseformen. Den
ble tatt i bruk i EAN og derved var det denne adressen alle var vant til
og ville bruke – en adresse som også var mer kompakt og praktisk å
bruke. UNINETT etablerte oversetting mellom RFC og SA adresser slik at
EAN brukere kunne sende e-post til de andre X.400 e-posttjenestene.
Allerede i 1989 var det nødvendig i RUN-NYTT nr. 2, s 26, å påpeke
gode brukerregler – regler som også er aktuelle i dag: «Elektronisk post
og elektroniske konferansesysten – gode brukerregler»:
https://uninett.datamuseum.no/run-nytt/run-nytt-1989-2.pdf
En forklaring på mekanismene bak sending av e-postmeldinger sto i
RUN-NYTT nr. 3, 1989, s 12: «Elektronisk post – sending av en
melding».
https://uninett.datamuseum.no/run-nytt/run-nytt-1989-3.pdf
I samme nummer var en oversikt over NORDUNET DECNet. Denne teksten
ble også brukt i UNINETTINFO:
https://uninett.datamuseum.no/rapport/uninett-nordunett-decnet-notat-G13.1-13nov1989.pdf
UNINETTs tjenester til brukerne var den gang e-post, fjerninnlogging
og filoverføring. I 1989 laget UNINETT håndboken: Håndbok for UNINETTs
filoveføringstjeneste:
https://uninett.datamuseum.no/brosjyrer-infoark-haandboeker/uninett-filoverforingstjenesten-haandbok-1989.pdf
I RUN-NYTT nr. 1, 1990 er artikkelen Nettnytt, hvor det bl. annet
står at UNINETT sekretariatet er flyttet fra RUNIT Dataseksjonen til
ELAB-RUNIT. Under EARN nytt står det hvilke EARN noder det var i Norge
pr. 1. april.
https://uninett.datamuseum.no/run-nytt/run-nytt-1990-1.pdf
UNINETT utga 3 brosjyrer i 1990:
Datanett – er det noe for meg?
https://uninett.datamuseum.no/brosjyrer-infoark-haandboeker/uninett-datanett-noe-for-meg-1990.pdf
UNINETT. Hva og hvorfor.
https://uninett.datamuseum.no/brosjyrer-infoark-haandboeker/uninett-hva-og-hvorfor-1990.pdf
og ny utgave av
UNINETT – en nasjonal infrastruktur.
https://uninett.datamuseum.no/brosjyrer-infoark-haandboeker/uninett-en-nasjonal-infrastruktur-1990.pdf
UNINETT utga også håndboka «UNINETT MHS tjenesten. Informasjon til
brukerne». Dette var bl. annet en brukerveiledning for e-postprogrammet
EAN.
https://uninett.datamuseum.no/brosjyrer-infoark-haandboeker/uninett-mhs-tjenesten-hefte-1990.pdf
I RUN-NYTT nr. 2 er artiklene UNINETT-deltakelse i internasjonale
datanettfora, Ny UNINETT-maskin, UNINETT OSInett MHS postinstallasjoner
(en liste over X.400 postinstallasjoner) og UNINETT 1991–95 (om
UNINETTs langtidsplan).
https://uninett.datamuseum.no/run-nytt/run-nytt-1990-2.pdf
I RUN-NYTT nr. 3, s. 16 er det en oversiktsartikkel «Nett og
nettjenester». En nyere utgave av denne artikkelen ble senere også brukt
i UNINETTINFO.
https://uninett.datamuseum.no/run-nytt/run-nytt-1990-3.pdf
UNINETT satte 4. juni i drift sin egen UNIX-tjenermaskin
(aun.uninett.no) for UNINETTs tjenester – tjenester som tidligere var
betjent fra diverse maskiner ved UNINETTs medlemsinstitusjoner.
UNINETTINFO programvaren ble flyttet til denne maskinen og adressen til
e-posttjenesten ble info@uninett.no. Høsten 1990 ble de
samme tekstfilene tilgjengelig pr. anonym ftp på aun.uninett.no og i
1992 også fra Gopher. Høsten 1994 ble web tatt i bruk og e-posttjenesten
ble nedlagt. August 1995 ble det bestemt at UNINETTINFO bare skulle være
en webtjeneste – da ble tilgang fra ftp og Gopher lagt ned. Fram til web
ble tatt i bruk, var informasjonen rene tekstfiler og e-post, ftp og
Gopher hentet informasjonen fra samme fil. Da web ble tatt i bruk, måtte
en ha 2 sett filer for samme informasjon.
Den nye adressen til UNINETTINFO ble annonsert i UNINyTT nr. 3,
1990.
https://uninett.datamuseum.no/uninytt/uninytt-1990-3.pdf
UNINETT hadde en katalogtjeneste basert på CCITTs X.500 standard. Katalogen inneholdt informasjon om organisasjoner og personer tilhørende en organisasjon, med deres e-postadresser.
UNINETTINFO hadde en informasjon om denne tjenesten, basert på en
artikkel i RUN-NYTT nr. 4, 1990.
https://uninett.datamuseum.no/katalogtjenesten/uninett-katalogtjeneste-notat-K1.1-15mai1991.pdf
1991: En FAQ (Frequently Asked Questions) for tjenesten:
https://uninett.datamuseum.no/katalogtjenesten/uninett-katalogtjeneste-FAQ-8sept1991.pdf
Mer informasjon om katalogtjenesten;
1991: Velkomstbrev og informasjon til organisasjoner som ble bruker
av tjenesten.
https://uninett.datamuseum.no/katalogtjenesten/uninett-katalogtjenesten-velkommen.pdf
1992: I UNINETTINFO: FAQ
https://uninett.datamuseum.no/katalogtjenesten/uninett-katalogtjeneste-FAQ-notat-K3.2-6nov1992.pdf
1993, September: Utgivelse av bok: UNINETT katalog – med e-postadresser ++.
1995: Informasjon om katalogtjenesten
https://uninett.datamuseum.no/katalogtjenesten/uninett-katalogtjenesten-info-1995.pdf
Fra UNINETTINFO kunne en hente: Oversikt over UNINETT-medlemmer og
tilhørende domenenavn, postsystem og e-postadresser.
https://uninett.datamuseum.no/unot/uninettmedlemmer-adresser-notat-C5.1-30aug1991.pdf
Denne oversikten ble oppdatert med jevne mellomrom. Pr. 21 september
1994 så den slik ut:
https://uninett.datamuseum.no/uninettinfo/uninettmedlemmer-adresser21sept1994.pdf
Da var det flere medlemmer som resultat av SAMSON prosjektet og at alle institutt og mange avdelinger ved universitetene hadde egne domenenavn i adressene.
I 1996 var dette en webside:
https://uninett.datamuseum.no/webside/uninettmedlemmer-adresser-web-23des1996.pdf
I denne lista er det en egen liste med adressene til de grunnskolene og videregående skolene som var medlem i UNINETT (de fleste brukte UNINETTs oppringttjeneste), og til de 26 nye høgskolene og de institusjonene som var innlemmet i hver høgskole.
Tilleggsark til «UNINETT – en nasjonal infrastruktur 1990» –
korreksjoner:
https://uninett.datamuseum.no/brosjyrer-infoark-haandboeker/uninett-adresseoppdateringer-1991.pdf
I 1991 inneholdt RUN-NYTT mye om nett og nettjenester – nettopp fordi dette var en ny og nyttig tjeneste for hele UNIT og SINTEF med behov for brukerhjelp.
I nr. 1: Listservtjenere på EARN/BITNET, Distribusjonslistearkiver,
Internet: Hva er maskinens og brukerens navn, Hele Europa samlet til et
datanettrike, UNINETT katalogtjeneste og Samtrafikk med TelemaX.400
(Televerkets offisielle e-posttjeneste.)
https://uninett.datamuseum.no/run-nytt/run-nytt-1991-1.pdf
I nr 2: Høyere netthastigheter
https://uninett.datamuseum.no/run-nytt/run-nytt-1991-2.pdf
I nr. 3: UNINETT katalogtjeneste, Internet mail brukere – register
dere!, E-post og News på egen PC eller Mac
https://uninett.datamuseum.no/run-nytt/run-nytt-1991-3.pdf
I nr. 4: Sending av binærfiler med e-post, Bruk BIBSYS fra eget
kontor.
https://uninett.datamuseum.no/run-nytt/run-nytt-1991-4.pdf
Liste over UNINETT sin egen informasjon i UNINETTINFO: Offisielle
UNINETT-notater.
https://uninett.datamuseum.no/unot/uninett-notater-liste-22mai1992.pdf
UNINETT utga en håndbok: «UNINETT Terminalaksess» – hvordan
fjerninnlogging gjøres fra de ulike nettsystemene innen UNINETT.
https://uninett.datamuseum.no/brosjyrer-infoark-haandboeker/uninett-terminalaksess-hefte-1992.pdf
Uninettutgave av «Nett og nettjenester»:
https://uninett.datamuseum.no/brosjyrer-infoark-haandboeker/nett-og-nettjenester-uninettutg-nov1992.pdf
Da var informasjonstjenesten Gopher kommet på banen, og også blitt en
UNINETT-tjeneste – brukt mot informasjonen i UNINETTINFO og av UNINETT
sine medlemsinstitusjoner. UNINETT laget en veiledning til
medlemsinstitusjonene om hvordan installere Gopher: «Hvordan sette i
gang en Gopherklient».
https://uninett.datamuseum.no/brukerinformasjon-drift/uninett-gopher-klient-unix-veil-2aug1992.pdf
Gopher åpnet PC-ene på våre arbeidsplasser mot kilder med informasjon
rundt i verden – vel å merke bare tekst – ikke bilder ++. Dette var en
tjeneste innen den internasjonale «vi deler med hveradre» kulturen i den
akademiske datanettverdenen. Gopher dukket opp høsten 1991 og ble raskt
en stor tjeneste. Gopher ble presentert i RUN-NYTT nr. 1, 1992, s 4, som
en ny informasjonstjeneste i UNINETT:
https://uninett.datamuseum.no/run-nytt/run-nytt-1992-1.pdf
UNINETTs Gophertjener hadde godt besøk. I november 1993 var antall anrop 65838, derav 47720 fra domene «.no». Antall filer som ble hentet fra UNINETTINFO var 3395.
I samme RUN-NYTT var en presentasjon av en nyttig ny tjeneste i BIBSYS – søk etter litteratur ved å sende en e-postmelding med søkeord til en BIBSYS-adresse. En fikk søkeresultatet tibake i en e-postmelding, og en trengte ikke være innlogget på BIBSYS-maskina for å søke.
Der var også en artikkel med oppfordring til å registere seg i UNINETTs katalogtjeneste og hvordan en kunne søke i katalogen, og en artikkel om e-postadresse på Internet form (domeneadresse) og X.400 (Standard atributt) form, og hvordan skrive adressen når en e-postmelding skulle sendes fra et e-postnett til et annet.
I Run-NYTT nr. 2, var en presentasjon av prosjektet SAMSON. Alle høyere utdanningsinstitusjoner i Norge skulle i løpet av 1992 være tilknyttet UNINETT. Bakgrunnen var prosjektet «Samordnet opptakt» – koordinering av studentopptak til høyere opplæring. Dette krevde at alle institusjonene var på nett. Hver skole fikk en UNIX arbeidsstasjon med et fullstendig UNINETT tjenestetilbud.
Dette nummeret inneholdt også en beskrivelse av Internet-tjenesten Archie: «Archie – hvor er programvaren?» Gjennom Internet kunne en hente filer med gratis programvare (og informasjonsfiler) vha tjenesten ftp – uten brukernavn og passord – med «anonym ftp». Archie var en base med fillister fra slike ftp-tjenere.
Run-Nytt nr. 2 inneholdt også under Nettnytt oversikter over
nettjenester rundt i verden og aktiviteter mot brukerne i UNINETTs
internasjonale samarbeidsorganisasjoner. Det var også noen tips om bruk
av Gopher.
https://uninett.datamuseum.no/run-nytt/run-nytt-1992-2.pdf
I RUN-NYTT nr. 3 er det en artikkel om nettjenere ved
nettorganisasjoner i andre nordiske land, og oppdatert utgave av «Nett
og Nettjenester» – teksten som også ble UNINETT-utgave.
https://uninett.datamuseum.no/run-nytt/run-nytt-1992-3.pdf
RUN-NYTT nr. 4 var først og fremst viet at det var 30 år siden
dataalderen kom til NTH – GIER ble startet opp 22/11 1962. Det var også
en artikkel fra BIBSYS: TCP/IP-produkter for DOS PC og Mac for bruk mot
BIBSYS.
https://uninett.datamuseum.no/run-nytt/run-nytt-1992-4.pdf
Informasjon om UNINETT i UNINETTINFO:
https://uninett.datamuseum.no/unot/uninett-er-notat.9.2-2feb1993.pdf
I januar 1993 ble aksjeselskapet UNINETT AS etablert med Kirke-, Utdannings og forskningsdepartementet (KUF) som eier. UNINETT hadde 2 medlemskategorier, primærmedlemmer og sekundærmedlemmer. Primærmedlemmene var norske universitet, høgskoler og forskningsinstitusjoner. Sekundærmedlemmer var private firma og offentlige forvaltningsinstitusjoner som samarbeidet med primærmedlemmer. UNINETT hadde pr. 1. januar 1993 190 primær- og 26 sekundærmedlemmer. Etter 1. juli var ordningen med sekundærmedlemmer avviklet, de kunne nå knytte seg til kommersielle nettoperatører.
I september ble UNINETTs medlemsmasse utvidet til å kunne omfatte all ikke-kommersiell virksomhet som hadde en direkte befatning med forskning og utdanning. Dette kunne være grunnskoler, videregående skoler, museer, arkiver og bibliotek (se UNINyTT, nr. 3, 1993). En rekke slike tok raskt kontakt og ble medlemmer.
USIT (Universitetets Senter for lnformasjonsteknologi, UiO) utga i
1992 en brukerhåndbok for nettjenester: «Into the Great Wide Open» av
Bjørn Ness. Ved at SAMSON prosjektet førte til at mange nye
undervisningsinstitusjoner ble tilknyttet UNINETT og fikk tilgang til
UNINETTs tjenester, ble det behov for å spre brukerveiledning til disse.
En UNINETT utgave av USITs brukerhåndbok ble derfor våren 1993 utsendt
til medlemsinstitusjonene og hele eller deler av boka kunne kopieres til
brukerne. Forskjellen fra USITs egen utgave var et egen UNINETT-forord.
Forordet, innholdsfortegnelse og medfølgende brev:
https://uninett.datamuseum.no/brosjyrer-infoark-haandboeker/uninettutgave-into-the-greate-wide-open-innhold-1992.pdf
Lenke ved USIT til hele håndboka:
http://www.usit.uio.no/om/it-historien/antikvariat/abc/1992-ITGWO.pdf
(128 MB stor fil)
UNINETTINFO fil innhold.oversikt: UNINETTINFO – en emnesortert
innholdsfortegnelse
https://uninett.datamuseum.no/uninettinfo/uninettinfo-innhold-28mai1993.pdf
Det ble inngått avtale om samtrafikk mellom UNINETT og både Norsk
Informasjonsteknologi A/S (NIT) og Statens Datasentral (SDS). Brukere
innen UNINETT fikk tilgang til informasjonsdatabaser og andre tjenester
hos NIT og SDS. NIT og SDS sine brukere fikk tilgang til
databasetjenester innen UNINETT – de viktigste var biblioteksdatabasene
BIBSYS og UBO:BOK.
https://uninett.datamuseum.no/unot/uninett-notat-T.3.3-samtrafikk-NIT-SDS-31aug1993.pdf
Ny tjeneste – Fra e-post til fax.
https://uninett.datamuseum.no/brukerinformasjon-diverse/uninett-tjeneneste-fra-epost-tilfax-1993.pdf
Det var EDB-senteret, Universitetet i Bergen, som sto for denne tjenesten. Tjenesten var i starten gratis, men ble så populær et den måtte bli en betalingstjeneste.
Brosjyre med dokumentasjon av UNINETT stamnett, knutepunkter og
internasjonale forbindelser: «Basis infrastruktur».
https://uninett.datamuseum.no/brosjyrer-infoark-haandboeker/uninett-basis-infrastruktur-ca1993.pdf
1993 var siste året RUN-NYTT ble utgitt. Også dette året var det mye nettstoff i bladet.
I nr. 1: Hvordan finne e-postadressen, WAIS (Wide Area Information
Server var en tjeneste for å finne informasjon på Internet), Archie
tjener i Sverige, BIBSSYS – søkeresultatet (hvordan få søkeresultatet
overført til egen lokal datamaskin), diverse om Gopher, og
«Diskusjonsfora for mitt fagfelt?»
https://uninett.datamuseum.no/run-nytt/run-nytt-1993-1.pdf
I nr. 2: UNINETT A/S, Søk i BIBSYS fra Gopher
https://uninett.datamuseum.no/run-nytt/run-nytt-1993-2.pdf
I nr. 3: Veronica (tjeneste for å finne fram til nyttig informasjon i
«Gopherspace») og mer om WAIS.
https://uninett.datamuseum.no/run-nytt/run-nytt-1993-3.pdf
I nr. 4: Noen informasjonskilder på nettet og World Wide Web og
Mosaic (med programmet Mosaic løsnet bruken av WWW).
https://uninett.datamuseum.no/run-nytt/run-nytt-1993-4.pdf
Dette året ble det utgitt diverse trykksaker for å motivere brukere til å benytte UNINETTs tjenester.
Presentasjonsmappe: Kunnskapsnettet for forskning og utdanning.
https://uninett.datamuseum.no/brosjyrer-infoark-haandboeker/uninett-presentasjonsmappe-1994.pdf
Motivasjonsark – for oppslag ved medlemsinstitisjoner – laget av
NORUT Informasjonsteknologi AS i prosjektet SAMSON Strategi og
motvering.
https://uninett.datamuseum.no/brosjyrer-infoark-haandboeker/uninett-hva-er-hvordan-infoark-1993-94.pdf
Sluttrapport for prosjktet:
https://uninett.datamuseum.no/rapport/uninett-samson-rapport-motivering-1feb1994.pdf
UNINETT-sekretariatet laget noen tjenestebrosjyrer:
E-post:
https://uninett.datamuseum.no/brosjyrer-infoark-haandboeker/tjenestehefte-uninett-epost-1994.pdf
Informasjonstjeneste:
https://uninett.datamuseum.no/brosjyrer-infoark-haandboeker/tjenestehefte-uninett-info-1994.pdf
Katalogtjeneste:
https://uninett.datamuseum.no/brosjyrer-infoark-haandboeker/tjenestehefte-uninett-katalog-1994.pdf
News-tjenesten:
https://uninett.datamuseum.no/brosjyrer-infoark-haandboeker/tjenestehefte-uninett-news-1994.pdf
Informasjonsbrosjyre: «Ut å søke tjeneste»
https://uninett.datamuseum.no/brosjyrer-infoark-haandboeker/uninett-infoark-ut-aa-soeke-tjeneste-1994.pdf
Ny tilknytningsmåte til UNINETT – gjennom telefonen. Det ble laget en brukerhåndbok av Geir Maribu, TISIP: «Internett gjennom telefonen. Brukerhåndbok for utvalgte tjenester på Internet».
Forord og innholdsfortegnelse:
https://uninett.datamuseum.no/brosjyrer-infoark-haandboeker/uninett-internett-telefonen-bok-innhold-1994.pdf
Det ble også laget en samling «public domain»og «shareware» TCP/IP (Internet) programvare for PCer og Macintosh maskiner. Samlingen inneholdt programvare for oppringing, drivere både for lokalnett (PC) og for oppringt Internet, og brukerprogramvare for nettjenester. Programvaren kunne hentes med anonym FTP fra UNINETTs maskin aun.uninett.no.
September 1994:
https://uninett.datamuseum.no/programvare/uninett-samson-programvare-13sept94.pdf
Mai 1995:
https://uninett.datamuseum.no/programvare/uninett-programvaresamling-13mai1995.pdf
UNINETTINFO-informasjon:
UNINETT akseptabel bruk.
https://uninett.datamuseum.no/unot/uninett-akseptabel-bruk-unot94-0-1aug94.pdf
Bruk BIBSYS fra eget kontor:
https://uninett.datamuseum.no/uninettinfo/uninett-bibsys-bruk-25-nov-1994.pdf
UNINETTINFO:
Hvordan finne e-postadresse:
https://uninett.datamuseum.no/uninettinfo/uninettinfo-finne-epostadresse-9mars1995.pdf
Innholdet i UNINETTINFO:
https://uninett.datamuseum.no/uninettinfo/uninettinfo-innhold-1995.pdf
Nå var Internet-alderen for alvor i gang – med en utvikling fram til i dag som er helt enorm. I dag er nett og nettjenester fullstendig dagligdags, og ingen trenger informasjon om hva dette er for noe, hvorfor det er nyttig og hvordan det brukes – i motsetning til i disse årene. Det var «industristandarden» Internet som vant over det standardiseringsorganisasjonenen kom opp med. Det var det nok mange grunner til. En grunn var vel at det var innen Internet at de nye nyttige tjenestene dukket opp – med programvare for PC-er og Mac-er. Dette var tjenester med tilhørende programvare som ble spredt gjennom «vi deler med hverandre» kulturen innen nettopp Internet – og nå ikke bare innen den akademiske verden. Den store tjenesten som etterhvert dekket så mye, var selvsagt World Wide Web.
All UNINETT informasjon som jeg har scannet: https://uninett.datamuseum.no/
En kronologisk oversikt over alle dokumentene (v/ Bjørn Ness ifbm.
arbeidet med boka «Tilkoplet»):
http://www.usit.uio.no/om/organisasjon/sst/stab/ansatte/bness/tilkoplet/web/7/src/fra-knut-lambregt-viks-arkiv.html
Alle RUN-NYTT som er scannet: https://uninett.datamuseum.no/run-nytt/
IT-historie ved NTNU: http://www.idi.ntnu.no//datamuseum
UiO sitt nyhetsblad:http://www.usit.uio.no/om/it-historien/formidling/trykksaker.html
It-historien ved Universitetet i Oslo: http://www.usit.uio.no/om/it-historien/
Bjørn Ness: Tilkoplet. En fortelling om Internett og Forskningsnettet i Norge. Akademika forlag, 2013.
Ola Nordal: Verktøy og vitenskap. Datahistorien ved NTNU. Tapir akademiske forlag, 2010.
Per Harald Jacobsen: IT-historien@Universitetet i Oslo.USIT, 2011
knut.vik@ntnu.no
Utgave pr. 30 04 2015